Fagområder Grønn næring er mangfoldig! a Husdyrproduksjon og dyrevelferd Kunnskap og krav til dyrehold Kunnskap om ulike dyrearter, deres behov og velferd er viktig i matproduksjonen. Dyr har egenverdi og skal ha det bra, helt fra fødsel, gjennom produksjon og til slakting. Dyr har også rettigheter gjennom lovverk og forskrifter. I tillegg har husdyrproduksjonene mange egne retningslinjer for de ulike artene, slik at de som jobber med dyrene skal ha god kunnskap om deres behov. Det er mange fagområder som er knyttet til dyr og dyrevelferd, for eksempel avl og genetikk, fôring, etologi (dyreatferd), husdyrrom (fjøs) og helse og sykdom. I husdyrproduksjonen er også transport og miljø ved slakteri viktig for dyrevelferden. Eksempler på bedrifter, organisasjoner og aktører som jobber med dyr og dyrevelferd finner du under videoen. Norge er landet i verden som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen, og vi er kjent for god helse, friske dyr og systematisk, oversiktlig og helhetlig avl. Det betyr ikke at alt er perfekt, og dyrevelferd må vi jobbe med hele tiden for at den skal være så bra som mulig. Se filmen og lær mer om husdyrproduksjon og dyrevelferd: Hjelpespørsmål: 1. Hvordan skal dyr behandles og håndteres riktig, og hvorfor er dette viktig for både dyrevelferd og bærekraft? 2. Hvordan påvirkes husdyr av teknologi og nytt utstyr? 3. Hvordan jobber ulike bedrifter i landbruket med bærekrafttiltak i dyrehold? Hvem jobber med dyrevelferd? Tine Nortura Mattilsynet Tyr Veterinærer og dyrepleiere Etologer og husdyrvitere Norsvin Norsk Kylling Animalia … og mange flere! Vil du lese og lære mer om dyr og dyrevelferd? Når man skal lære om dyrenes behov er det viktig å bruke vitenskapelig fagkunnskap. Det er mange som er interessert og glade i dyr, men når vi skal lære om dyr er det viktig at vi snakker med de ulike fagmiljøene som forsker og jobber med dyr. Under finner du god og faglig kunnskap om dyrs atferd, behov, helse og velferd. Foreningen Norske EtologerFaglig interesse- og medlemsorganisasjon for dyrs atferd og velferd. Nasjonal digital læringsarena (Naturbruk Vg1)Fagstoff for vgs om dyrs atferd, helse og velferd. MattilsynetTilsynsmyndighetene for dyrevelferd, med informasjon om dyrevelferd. AnimaliaBransjenøytralt og ledende fag- og utviklingsmiljø innen egg- og kjøttproduksjon. Tilbyr norske bønder og hele den norske kjøtt- og eggbransjen kunnskap og kompetanse gjennom husdyrkontroller og dyrehelsetjenester, driftskritiske fagsystemer, forsknings- og utviklingsprosjekter, e-læring og kursvirksomhet, kommunikasjon og annen kunnskapsformidling. DyrevelferdslovenDyrevelferd er forankret i norsk lov. Næringsaktører, bedrifter og organisasjoner som jobber med dyr bidrar også til fokus på dyrevelferd, og betydningen av dyrevelferd med hensyn til økonomi og bærekraft. Noen eksempler fra husdyrproduksjonen: Tine er en samvirkeorganisasjon for melkeproduksjon med stort fokus på dyrevelferd og bærekraft. Nortura er en samvirkeorganisasjon for kjøttproduksjon med stort fokus på dyrevelferd og klima. Folkehelse er også et viktig aspekt av bærekraft. Norsk kylling har mye fokus på dyrevelferd i sitt arbeid med fjørfe. Matforedling og tilleggsnæring Mange bidrar til matens reise Råvarer har mange etapper på sin vei til ferdig produkt i butikk og restaurant. Innhøsting fra jord, busker, trær og veksthus er kun første del av plantevekstens ferd. I de neste trinnene skal råvarer transporteres, sorteres, oppdeles, pakkes, distribueres til butikk og marked, og ofte også lagres. Denne reisen kalles foredling, og det handler om bearbeiding av produkter fra råvare til ferdig produkt. I hvert ledd av verdikjeden finnes en rekke oppgaver og jobber som sørger for at råvarene ender ferdig bearbeidet til forbruker i butikk, på marked eller restaurant. I Norge består matforedlingen av titusenvis av jobber i hele landet, som for eksempel transportarbeidere, ansatte ved pakkerier, slakteri og meieri, butikkansatte og restaurantarbeidere. I tillegg henger mat, kultur og reiseliv tett sammen. Matproduksjon kalles gjerne hjørnestensbedrifter i et samfunn. Sammen med andre naturbaserte produksjoner legges grunnlaget for næringsaktivitet knyttet til butikk og utsalg, restauranter, hotell og overnatting, lokalmatproduksjon, reiseliv og opplevelsesnæring. Se filmen og lær mer om matforedling og tilleggsnæring: Hjelpespørsmål: 1. Hvilke grønne naturressurser foredler vi i Norge? 2. Hvilke foredlingsbedrifter finnes? 3. Hva er viktige verdier for lokalmatnæringa og reiselivet? 4. Hvordan samarbeider de for å fremme bærekraft i sin produksjon? 5. Hvorfor er det viktig å bevisstgjøre turister om lokalmat og lokale reisemål? Hvem jobber med matforedling? Tine, Nortura og Felleskjøpet Bondens Marked REKO-ringen Inderøymat Restauranter Hoteller Øyna Den Gyldne Omvei (Inderøy) Vilteksperten … og mange flere! Vil du lese og lære mer om matforedling og tilleggsnæring? Foredling av mat sørger for mange og varierte jobber i hele landet. Ulik fagkompetanse kreves for de forskjellige arbeidsoppgavene, og ofte er disse basert på yrkesfaglig utdanning på videregående skole. Tilleggsnæringer finnes også i et stort omfang, fra lokalmatproduksjon til reisetilbud knyttet opp mot lokalmat og lokale produsenter. I Norge finner du mange spennende matopplevelser i distriktene våre. Bondens MarkedBondens Marked finnes typisk på torg eller lokale utsalg i byer. Her kan man handle produkter direkte fra bonden selv, med stor variasjon gjennom året og fra marked til marked. Som oftest vil du finne ost, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker. Norsk LandbrukssamvirkeDet er mange norske og bondeeide samvirkeorganisasjoner som bearbeider kjøtt, melk og plantevekster til ferdige produkter til norske forbrukere. Blant disse finner du blant annet Tine, Diplom-IS, Nortura, Felleskjøpet, Gartnerhallen, HOFF og Honningcentralen. Den Gyldne OmveiPå Inderøy finnes et miljø av produsenter som samarbeider om å vise fram lokalmat og opplevelser som er spesielle for kommunen. På denne måten kan forbruker og kunde komme tettere på matproduksjonen og lære mer om hva mat og matforedling har å si for samfunnet. Lignende initiativ finnes mange steder i landet. Rias pakkeriPå Levanger finnes et lokalt eggpakkeri som også er en del av foredlingsbransjen. BAMAFrukt og grønt fra verden over kommer til Norge via forhandler og næringsaktør BAMA. Mye av de norske grønnsakene, frukt og bær håndteres også av BAMA. VilteksptertenForedling av viltkjøtt kan gjøres på egen hånd, eller man kan bruke andre bedrifter til å hjelpe seg. Etter dyr felles i jakt kan Viltekspterten bidra til at slaktet stykkes opp og pakkes. Experience Food and DrinkMange restauranter er særlig engasjert for lokalmatproduksjon, og det å lage mat basert på årets sesonger og råvarer vi har hjemme i Norge. Restaurant- og serveringsbransjen er en viktig del av matforedlingen. Restaurant- og matfagFor et aktivt, lærerikt og variert yrke kan man utdanne seg innen restaurant- og matfag på videregående. Her finnes en mengde ulike retninger å velge, blant annet slakter, kokk, baker, servitør eller ferskvarehandler. Fotosyntese og planteproduksjon Plantene er vårt livsgrunnlag Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda. Den er også årsaken til at vi kan dyrke gress, grønnsaker, korn, frukt og bær, og også skog. Kunnskap om plantenes vekst, vær, klima, næringsinnhold og mikroorganismer i jordsmonn, gjør oss rustet til å ta vare på jorda som vi alle er avhengig av. Plantene er små biologiske og kjemiske maskiner som utnytter CO2 i lufta til å produsere oksygen som mennesker kan puste i, og næring vi og dyrene kan spise. Uansett om maten kommer fra jorda, busker, trær eller dyr, er jorda og plantene det første trinnet i all produksjon av mat. Eksempler på bedrifter, organisasjoner og aktører som jobber med planter finner du under videoen. Se filmen og lær mer om fotosyntese og planteproduksjon: Hjelpespørsmål: 1. Hvilke plantevekster brukes i norsk matproduksjon? 2. Hva har riktig jordarbeid og gjødsling med bærekraft å gjøre? 3. Hvilke miljøtiltak foregår ute på jordene og i skogen? Hvem jobber med planter og matvekster? Norsk Landbruksrådgiving Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Felleskjøpet Bama Norsk Gartnerforbund Opplysningskontoret for frukt og grønt … og mange flere! Vil du lese og lære mer om planter og fotosyntesen? Den grønne skolenBondelagets nettressurs med temasider om matproduksjon, plantevekster, husdyr og mer. Norsk LandbruksrådgivingNorsk Landbruksrådgiving er et bindeledd mellom forskning og landbruket, og driver med rådgiving innen agronomi, planteproduksjon, jordhelse, landbruksbygg, maskinteknikk, presisjonslandbruk, hydroteknikk, veksthus, HMS, næringsutvikling, økonomi, økologisk landbruk, og klima og miljø. Her finner du mange temasider knyttet til jord og planter. NIBIOViktig forskningsinstitutt som blant annet jobber med utvikling av nye plantesorter, jordhelse, gode metoder for jordbruk og dyrking, karbonbinding i jord, og sammenhenger mellom matproduksjon og klima. Nasjonal digital læringsarena (Naturbruk vg1)Fagstoff for vgs om planter, biologi og fotosyntese. FotosyntesenInformasjon om fotosyntesen finnes mange steder. Dette er livsviktig kunnskap om den mest grunnleggende prosessen på jorda, og som er årsaken til alt liv rundt oss. Her kan du se filmer om fotosyntesen, og hvordan planter tar opp vann og omdanner karbondioksid til næring og oksygen. Teknologi og maskiner Teknologi er en del av det grønne skiftet Matproduksjon og skogsdrift har hatt en enorm utvikling innen digitalisering, teknologi, mekanikk, datasystemer og robotisering. Presisjonsteknologi blir viktig for all framtidig produksjon, slik at vi får utnyttet naturressursene best mulig i et sirkulærøkonomisk samfunn. Jordbruket, husdyrholdet og skognæringa har hatt enorm digital utvikling de siste tiårene, og vi har store mengder data og detaljkunnskap om produksjonene våre. Bearbeiding av data, i tillegg til systemutvikling og anvendelse av utstyr og verktøy, kombinerer viktig biologisk og teknologisk kunnskap. For at våre produksjoner skal ha mindre avtrykk er det viktig med en utvikling som tar hensyn til mange faktorer, slik som for eksempel natur og naturressurser, biologi, dyr, mennesker, økonomi, og personvern. Samtidig må vi samarbeide om løsninger som kan skape fordeler for flere næringer samtidig, slik som jordbruk, skogbruk og havbruk. Se filmen og lær mer om teknologi og maskiner: Hjelpespørsmål: 1. Hvordan kan teknologisk utvikling bidra til økt bærekraft i grønn produksjon? 2. Hvordan påvirker den denne utviklingen vår bruk av naturressursene? 3. Hva er fordeler og ulemper med bruk av teknologisk utstyr? Hvem jobber med teknologi og maskiner? Felleskjøpet AutoAgri BioDrone NIBIO AgriTech Mimiro EIK-senteret Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) … og mange flere! Vil du lese og lære mer om teknologi og maskiner? Det er mange aktører som jobber innen utvikling av teknologi og maskiner til den grønne næringa. Maskiner og utstyr til jord- og skogbruk er alt fra mindre håndholdte redskaper som ryddesag, øks og motorsag, til mer omfattende og komplisert utstyr som traktor, skogsmaskin og melkerobot. I senere tid har mye av dette utstyret blitt digitalisert videre med sensorer, dataprogrammer og annet presisjonsverktøy. Både jordbruk, husdyrhold og skogbruk har stor nytte av teknologi og digitale hjelpemidler, og kunnskap om disse fagområdene er viktig for optimal bruk av naturressursene våre. Norsk LandbruksrådgivingSom et av flere viktige fagfelt innen jordbruket har Norsk Landbruksrådigiving fokus på presisjonslandbruket. Her er teknologisk og digital utvikling viktig i kombinasjon med biologi og naturbruk. NMBUFlere universiteter samarbeider med grønn næring og forskning om teknologiske nyvinninger i landbruket. Blant annet har NMBU utviklet en selvgående robot som kan brukes til såing, datainnsamling på jordet og ugressbekjempelse. NIBIOForskningsmiljøene har også mye fokus på teknologisk utvikling, for eksempel NIBIO med sitt senter for presisjonsjordbruk. Også AutoAgri jobber med utvikling av selvgående redskapsbærere til landbruket. BioDroneBruk av drone i jord- og skogbruk kan lette mye av arbeidet som før har krevd mye tid og fysisk arbeid. Droner kan for eksempel bidra til lavere marktrykk (unngå tunge maskiner på matjord), forenkle tilsyn av dyr i skog og på fjell, og de kan også så frø på dyrkajord. MimiroDigitale løsninger for effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Skogbruk og trevirke Skogen er en del av klimaløsningen Skog- og trenæringa er viktige i klimaperspektiv. Trær binder CO2 og er et naturprodukt som kan erstatte mye av olje- og plastbruken vår, samtidig som det har potensiale til nyvinninger innen biobrensel og fôr til dyr. Skogen har mange viktige funksjoner, både for mennesker, klima og artene som lever der. Skogen er viktige habitat for dyr og planter, og for mennesker har den i all tid gitt oss ressurser i form av trevirke, brensel, medisiner og rekreasjon. Helhetlig forvaltning av skogen kan sørge for ivaretakelse av mangfoldet av arter som lever der, samtidig som at den gir oss fornybare produkter og er et viktig sted for menneskers identitet og rekreasjon. Se filmen og lær mer om teknologi og maskiner: Hjelpespørsmål: 1. Hvordan må skog og trær hogges og bearbeides for å være bærekraftig? 2. Hvilke produkter kan skogen gi oss i framtida? 3. Hvilke egenskaper ved trær er det viktige å ta vare på? Hvem jobber med skog? InnTre Norske Skog WoodWorks MMK Follacell AS Allskog Skogselskapet SB Skog Norges skogeierforbund Skogplanter Midt-Norge AS … og mange flere! Vil du lese og lære mer om skog og skogbruk? Skogen og bruk/hogst av trær har vært en viktig livslinje for mennesker i all tid. Samtidig er det viktig å ta vare på skogens ressurser og dens evne til å binde karbon. Skogen har også egenverdi med alt det liv og de økosystemer som lever der. For å lære mer om en helhetlig og bærekraftig bruk av skogen kan du undersøke litt selv i lenkene under. TilvekstenTilveksten er tre- og skognæringas samleside for utdanninger knyttet til skogbruk og trevirke. Her finner du studier og jobber relatert til skognæringa. Tenk TreTenk Tre er et felles bransjeinitiativ fra skog- og trenæringen i Norge. Målet er å vise hvordan skog og tre kan bidra i klimakampen. WoodWorksSkognæringens klynge som jobber med utvikling, samarbeid og prosjekter knyttet til skog, skogbruk, trevirke og klima. NIBIOKunnskapsside om treslag i skogen. Nasjonal digital læringsarena (Naturbruk vg1)Fagstoff for videregående om skog og skogbruk. SkogvevenLæringsside om skog, skogtyper, treslag og biologisk mangfold i skog. Her kan du også lese om mennesket og skogen, bruk av ulike typer maskiner, skoghistorie og skog og klima. TrevevenLæringsside om tre og trevirke, hvilke materialer vi bruker og temasider. Lær mer om trærnes verdikjede i produksjon av materialer, og kunsten å lage papir. Grønne støttespillere Et enormt nettverk av grønne, gode hjelpere I Norge har vi en rekke aktører som bidrar til formidling, rådgiving, innovasjon, samarbeid og støtte innen grønn sektor. Banker, forsikringsselskap, offentlige virksomheter, organisasjoner og utdannings- og forskningsinstitusjoner har ofte stor betydning for hvordan regelverk, tiltak, prosjekter og støttemidler utformes og utvikles. Grønne støttespillere er også av vesentlig betydning for produsenter, produksjon, organisasjoner og bedrifter, slik at offentlige og private virkemidler og hjelpetiltak bidrar til næringsutvikling og kompetanseheving. Mange av aktørene som er indirekte involvert i grønn næring er del av et viktig nettverk for bønder, skogeiere, foredling og industri knyttet til naturressursene våre. Samarbeid og samhandling blir bedre av de grønne hjelperne! Se filmen og lær mer om landbrukets grønne støttespillere: Hjelpespørsmål: 1. Hvorfor er samarbeid viktig for bærekraft? 2. Hvilken rolle kan Statsforvalteren, Innovasjon Norge og banken ha for en bærekraftig utvikling? 3. Hvorfor er forskning og utdanning viktig for sirkulærøkonomi, bioøkonomi og bærekraft? Hvem er de grønne støttespillerne? Innovasjon Norge Utdanningssektoren (videregående skoler og høyere utdanning) Forskning- og utviklingsmiljøer (NIBIO, Sintef, Ruralis, m.fl.) Banken Norges Bondelag Norsk bonde- og småbrukarlag Kommunale landbruksavdelinger Statsforvalteren Fylkeskommunale landbruks- og næringsavdelinger Regnskapsførere … og mange flere! Vil du lese og lære mer om de grønne støttespillerne? Grønne støttespillere har mange ulike roller og hjelpefunksjoner til det grønne næringslivet. Hos støttespillerne kan enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter få hjelp med pengestøtte, økonomi, rådgiving, veiledning, forskning og utvikling. Innovasjon NorgeOffentlig etat som bidrar til bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse. Grønn næring kan for eksempel få hjelp til tradisjonelt landbruk, tilleggsnæring eller fornybar energi. StatsforvalterenStatsforvalteren er statens representant i alle fylkene og bidrar til mange ulike samfunnsfunksjoner og ansvarsområder. For grønn sektor skal Statsforvalteren bidra til at den nasjonale landbrukspolitikken blir gjennomført, ved hjelp av informasjon, forvaltning av virkemidler og lokalt tilpassede tiltak. FylkeskommunenFylkeskommunen er et folkevalgt organ på regionalt nivå. Her kan grønn næring få hjelp til prosjekter, tiltak og økonomiske virkemidler for utvikling, rekruttering og kompetanseheving. FaglageneMedlemsorganisasjonene Norges Bondelag og Norges bonde- og småbrukarlag er viktige støttespillere for bønder, og de har forhandlingsrett med staten over jordbruksforhandlingene.
